Den franske toppdivisjonen har på mange måter falt litt mellom to stoler. Den er langt bedre enn de gjennomsnittlige europeiske ligaene, som for eksempel den nederlandske eller den russiske. På den andre siden må man kunne si at den ligger et stykke bak de virkelig store europeiske ligaene. Franske lag klarer tidvis å hevde seg i Europeisk sammenheng, og Marseilles, PSG, Lyon, Bourdeaux og Monaco er fra tid til annen der oppe og spiser kirsebær med de store. Dette har dog ikke gitt seg utsalg i noen form for fransk dominans på noe tidspunkt, slik Italia, Spania, Tyskland og England har hatt.
Likevel må man kunne si at den franske ligaen er ekstremt spennende å følge, ikke minst på grunn av de store variasjonene i form fra år til år. Tidligere var det slik at en klubb kunne vinne Ligue 1 det ene året for så å måtte kjempe mot nedrykk et år senere. Det har blitt noe mer stabilt de siste årene, men likevel er det slik at enkelte lag sjokkerende faller fra og nye klatrer opp.
Den aller største enkeltkampen i Frankrike er den som spilles mellom PSG og Marseilles. Den går under navnet Le Classique og har dermed åpenbare likheter med El Classico i Spania. Store rivaliseringer har en tendens til å være oppgjør innad i en by, slik som Inter-Milan, Celtic-Rangers og Galatasaray-Fenerbache. Men Le Classique er på ingen måte et slikt oppgjør. Her ser vi et slag mellom nord og sør, mellom den største og den nest største byen og mellom klubbene som mener de er den viktigste representanten for fransk fotball.
Jevnheten er noe av det som gjør Ligue 1 mest spennende å følge med på. Lagene i denne ligaen ligger veldig jevnt med hverandre i nivå, og det er kanskje ikke noen andre store europeiske ligaer der muligheten for at et bunnlag skal slå et topplag er større fra runde til runde.