To ubeseirede møtes i Italia

Rosenborg blir seriemestre

Siste kamp for Slaven Bilic?

Et derby gjør ligacupen viktigere

Kristiansund kan sende storebror ned

Tippekupongen

Den norske tippekupongen er mer enn bare en måte å spille på resultater i fotballkamper. Det har blitt en historisk og kulturell institusjon i Norge, og det er også noe som er viktig for norsk samfunnsliv. For hver eneste tippekupong som leveres går store deler av innsatsen som donasjoner til idrettslag og andre kulturelle tiltak, særlig for barn og unge. Siden 2009 har fordelingen vært 55-45. Det vil si at 55 % av omsetningen går ut som premier, mens 45 % går til å dekke kostnader samt utbetalinger til frivillige foreninger. Å tippe er altså mer enn det å gjette utfallet av fotballkamper, det er i høyeste grad å bidra til fellesskapet.

Tippekupongen i Norge

Det er Norsk Tipping som arrangerer tipping i Norge, og tradisjonelt var dette det eneste selskapet som kunne tilby slikt i tippekiosker i Norge. Med internetts vekst har det dog kommet alternativer fra utenlandske bettingsider som tilbyr noe lignende til norske kunder, og et svært likt opplegg finnes i dag på flere bettingsider.

Det var i 1948 tippespillet først ble introdusert i Norge, og i en lang periode var tipping det eneste spillet som ble tilbudt nordmenn av Norsk Tipping. Men det var ikke før i 1955 at kupongen fikk sin nåværende form med 12 tippetegn. Ved 12 rette fikk man da 25 kroner per rekke. I flere tiår var det kun resultatene ved fulltid man kunne tippe på. Først i 1997 ble det mulig også å tippe på pauseresultatet. I lang tid var det kun lørdags- og søndagstipping. I 1999 kom i tillegg Midtukekupongen. I 2001 kom den siste nyheten. Da ble bonuspotten lansert. Denne øker for hver uke som går ved at 15 % av premiepotten legges i en egen pott. Denne potten holdes av til en spiller som er alene om å få 12 rette på pause- ellers fulltidsspill. Fra 2015 ble det imidlertid slik at potten fordeles på alle med 12 rette om den går over tre millioner kroner.

Den første tippekupongen viser at spillet grunnleggende sett er det samme i dag som det det var i 1948. Her finner man 12 kamper, samtlige av dem fra England. Det første spørsmålet man kan stille seg er hvor tipperne hentet kunnskapen sin om hvilke lag de bør tippe på. TV var det ingen som hadde den gangen, og man hadde ingen mulighet til å undersøke statistikk og lignende på noen annen måte enn ved å ta vare på aviser som informerte om tidligere resultater. Under kampene skulle man fylle ut fornavn, etternavn, tittel og yrke. På neste linje skulle man fylle inn adresse og poststed. Helt nederst stod det en klar henvisning: «SKRIV TYDELIG med blekk eller kopiblyant – bruk helst «trykte» bokstaver». Man skulle altså betale hos den kommisjonæren man gikk til, og kupongen ble sendt inn til inspeksjon etter at kampene var over. De som vant premier fikk denne tilsendt i posten.

Kampene man kunne tippe på var Blackburn-Portsmouth, Chelsea-Charlton, Everton-Arsenal, Grimsby-Stoke, Huddersfield-Middlesbrough, Manchester City-Burnley, Wolves-Sheffield United, Bradford-Leeds, Bury-Birmingham, Doncaster-Coventry, Millwall-Plymouth og Sheffield Wednesday-Brentford.

Denne kupongen hadde en omsetning på litt over 50.000 kroner, men 12 rette var det ingen som fikk siden en av kampene måtte avlyses. Ikke før i spilleomgang nummer 12 i 1948 var det noen som fikk 12 rette, og premien var da på 4.407 kroner. Det var en meget god sum i 1948. Selv om tipping umiddelbart ble populært var det da NRK begynte å sende tippekampen i 1969 at kupongen virkelig ble en norsk institusjon. Og like fast som selve tippekampen ble tippetipsene. Svært mange norske aviser begynte å gi sine egne tips til hvordan de mente folket burde tippe på ukens kupong, noe som definitivt satte diskusjonene i gang i de mange tippekioskene rundt i Norges land.

Det er flere ting som er fascinerende med denne kupongen. Det ene er hvor stabil den engelske fotballen har vært i etterkrigstiden. Med noen unntak kunne dette lett ha vært en kupong fra våre dager, og det ville ikke vært usannsynlig om kupongen om noen år ville sett omtrent slik ut. Det andre er at den viser hvordan engelsk fotball begynte å få popularitet i Norge på et tidlig tidspunkt. Dette henger nok i stor grad sammen med at norske sjøfolk i lang tid hadde gått i land i England, og der var det å se lokale fotballkamper en velkommen avveksling fra livet til sjøs. Under andre verdenskrig hadde dessuten mange norske soldater hatt tilhold i Storbritannia, og det å spille fotballkamper for å holde moralen blant soldatene ved like hadde gått for seg under hele krigen. Svært mange norske sjøfolk og soldater kom tilbake til Norge med et engelsk favorittlag, og dette tente en gnist som i alle høyeste grad holder seg ved like i dag.

Tre kuponger

Spillet har altså gradvis økt i omfang, og i dag er det tre kupongen du kan tippe på per uke: Lørdags-, søndags- og midtukekupongen. Hva de ulike kupongene inneholder kan variere, men i sesongen er det vanlig at lørdagskupongen inneholder engelsk fotball. Søndagskupongen kan inneholde en god miks av flere forskjellige ligaer i tillegg til den engelske og norske, for eksempel kamper fra Spania, Italia og Frankrike. På midtukekupongen kan objektene variere kraftig, og det kan være en prøvelse for andre enn de mest drevne å få 12 rette her. Når det er full runde i Champions League dominerer selvsagt denne kupongen, men det er sjelden det spilles nok kamper til å fylle en hel kupong. Derfor krydres den gjerne med lavere divisjoner i England og mer eksotiske ligaer.

Spillet

Spillet er veldig enkelt, og om du ikke har prøvd det før er det veldig lett å komme inn i. Bak hver kamp ser du tre tegn: En H, en U og en B. Disse står for henholdsvis Hjemmeseier, Uavgjort og Borteseier. Du skal altså krysse av på det du tror blir riktig utfall av kampen. Hver eneste kamp må krysses av på, men du kan gardere. Å gardere er å sette kryss på flere bokstaver på en og samme kamp. En halvgardering er å sette to kryss ved at du for eksempel krysser av på både H og U. Dette gjør du om du er usikker på om hjemmelaget vil klare å vinne, men uten å tro at bortelaget vil ta seieren. En helgardering er for kamper du føler er helt åpne. Du krysser da av på både H, U og B og er garantert å tippe riktig på akkurat denne kampen.

Om du kun setter ett kryss per kamp har du en enkeltrekke. Om du garderer spiller du system, og jo flere tegn du har jo flere rekker spiller du. En rekke koster en krone. Om du kun setter enkeltkryss på kampene må du spille minst to rekker, altså tippe to ganger. Om du spiller system må du ha minst fire og maksimum 486 rekker. 486 rekker gir deg for eksempel fem helgarderinger og en halvgardering eller åtte halvgarderinger.

Du kan velge om du vil spille kun på resultat etter fulltid, kun på resultat til pause eller begge deler. Pause og fulltid koster det samme, og om du spiller på begge betaler du også for begge. Det er færre som spiller pausespill. Merk at det i cupkamper som FA Cupen, NM, VM, Champions League, kvalifiseringskamper om opprykk og lignende er resultatet etter 90 minutter som teller. Selv om Tyskland vant VM-finalen mot Argentina i 2014 ble denne kampen markert med en U på tippekupongen fordi resultatet etter 90 minutter var 0-0. Man får ikke hjemme- eller borteseier på kupongen selv om det ene laget vinner etter ekstraomganger – kun uavgjort.

Du får premier for 12, 11 og 10 riktige, og hvor høye premiene er avhenger av hvor mange som har spilt og hvor mange som vinner. Om mange spiller og kun en spiller får 12 rette vil premien til denne personen bli høy, mens premien blir mye lavere om alle favorittene vinner. Om du jakter de store premiene bør du satse på å spille på at det kommer overraskelser, for det er slik man får store enkeltpremier. Problemet er selvsagt å identifisere kampene som gir slike overraskelser.

Turneringer

Alle turneringer kan i prinsippet bli med på tippekupongene, men det er likevel noen klare tendenser rundt hvilke turneringer som foretrekkes av Norsk Tipping. På lørdager er det i all hovedsak norsk og engelsk fotball som foretrekkes, og det er kun i ganske spesielle tilfeller at turneringer fra andre land inkluderes. Det kan være i tilfeller med store kamper i andre land, for eksempel Old Firm i Skottland eller El Clásico i Spania. Om du har et hjerte som først og fremst banker for engelsk fotball er det nok lørdagskupongen som er din kupong.

På søndager er det noe mer variert, i alle fall utenfor den norske sesongen. Når den norske sesongen spilles er det gjerne kamper fra norsk Eliteserie og 1. divisjon som dominerer, samt noen utvalgte kamper fra land som England, Italia eller Spania dersom det trengs for å fylle opp. Utenfor den norske sesongen er det en fordel å ha kunnskaper om flere forskjellige ligaer for å spille søndagstipping. Land som Tyskland, Frankrike, Portugal og Russland kan være på søndagskupongen i tillegg til de turneringene som allerede er nevnt.

Midtukekupongen kan ligne på søndagskupongen, i alle fall i de ukene der det ikke spilles Champions League eller lignende turneringer. Når Champions League spilles er disse kampene selvskrevne på kupongen, veldig ofte i selskap av kamper fra engelsk Championship eller lignende kamper.

I landslagspausene kan samtlige av disse kupongene fylles helt opp av kamper fra EM-, VM-kvalifisering og privatlandskamper. Europeiske kamper pleier å få de fleste plassene, men store kamper fra andre kontinenter har også sin plass. Særlig kan dette gjelde storkamper fra Nord- og Sør-Amerika, slik som USA-Mexico og kampene til Brasil, Argentina, Uruguay og Colombia.

Hvis man jakter de store utbetalingene gjelder det som sagt å prøve å identifisere kampene som kan gi overraskelser, og dermed større premier til de som satser riktig i disse kampene. Landslagspausene kan ofte gi en slik mulighet, for disse er ofte preget av overraskelser fra mindre nasjoner. På den andre siden er det en tendens til at tippekupongen blir spilt mindre disse rundene, da mange tippere foretrekker å spille på enkeltkamper på odds i disse rundene.

Tippekupongens fremtid

Det er ingen tvil om at Tippekupongens omsetning har gått ned i lengre tid. Dette henger i stor grad sammen med konkurrerende tilbud fra utenlandske spillselskaper på nett, men det at Norsk Tipping også tilbyr svært mange spill i form av odds har også påvirket tippekupongen. Likevel har omsetningen på Tippekupongen nå lagt seg stabilt, og den er mer enn høy nok til å rettferdiggjøre det å bruke dette formatet. Spillere som liker spenning bør definitivt fortsette å bruke tippekupongen, særlig de som er flinke til å ha et oversiktsbilde over hvordan tingenes tilstand er i fotballverden. Det å bruke tippekupongen fremfor oddsen gir en helt annen måte å spille på, og det gir også en helt annen spenning knyttet til det å følge med på runden.

Tippekupongen er en av de viktigste kulturinstitusjonene for nordmenn som er interessert i å følge med på fotball, og man står i en veldig god historisk tradisjon ved å bruke dette tilbudet. Tippekupongen er også en utrolig god motivasjon til det å holde seg oppdatert på hva som skjer i de ligaene man er interessert i. Det at man følger med på hva som foregår med det mål for øye å få 12 rette i løpet av uken eller helgen gir deg et annet øye for det som foregår enn hva man har om man kun følger med for idrettens egen skyld. Man utvikler sin egen sans for fotball ved å bruke tippekupongen, og det er en interesse som definitivt vil bli givende i svært lang tid fremover. For de som tipper i tippelag er det også en veldig givende sosial aktivitet, og det har blitt mang en guttetur som i helhet er betalt av Norsk Tipping gjennom god innsats i ulike lokale tippelag.