Flere kamper kan definere sesongen

Derbyhelg!

Vil Manchester United dra ifra?

Kan noen overraske?

London-derby på super Sunday

Premier League

Det hersker overhodet ingen tvil om hvilken utenlandsk liga som ligger nærmest nordmenns hjerter. Engelsk toppdivisjon har blitt sendt på TV i Norge siden NRK begynte å sende tippekampen i 1969. Dette har ført til at de aller fleste engelske lag har en gruppe supportere i Norge, noen større enn andre. Og i forbindelse med spill er Premier League kampernok de aller mest kjærkomne blant nordmenn. Ikke bare spiller vi på kamper, vi spiller også på hvem som kan komme til å bli en ny Premier League manager, hvilke klubber som vil overraske eller underprestere og hvilke Premier League stats som kan slå inn i løpet av en sesong.

Nordmenns favorittklubber

Selv om de fleste lag altså har en supporterbase i Norge er det noen klubber som stikker seg veldig ut hva angår popularitet. Felles for disse er gjerne at de enten er eller har vært blant de mest suksessrike klubbene i England over en viss periode. Mange klubber har nok også fått flere supportere i perioder der de har hatt en eller flere kjente nordmenn i sin tjeneste. De fleste klubbene har egne supporterklubber i Norge, og disse er igjen organisert i paraplyorganisasjonen Suporterunionen for Britisk Fotball. Alle som har en favorittklubb i Storbritannia (skotske Hibernian og Celtic har også supporterklubber i Norge) bør bli medlem i sitt lags supporterforening.

Ikke overraskende skiller Manchester United og Liverpool seg kraftig ut som de mest populære klubbene i Norge. Tallene for 2016 viser at disse hadde henholdsvis 40.387 og 37.910 medlemmer i 2016. Bykset ned til Arsenal på tredjeplass er langt. The Gunners har nemlig 6937 medlemmer. Bak følger Tottenham, Leeds, Chelsea, Manchester City, West Ham, Stoke og Queens Park Rangers. Totalt har klubbene 104.549 medlemmer fordelt på 53 ulike supporterforeninger, noe som gir et gjennomsnitt på 1973 medlemmer pr. klubb. Om vi tar vekk Manchester United og Liverpool fra denne statistikken blir det gjennomsnittlige medlemstallet 514. Det er stor forskjell fra de største til de minste. Fire klubber har færre enn ti medlemmer: Barnet (9), York City (8), Millwall (5) og Peterborough United (2).

Overraskende vinnere

Det at søkeordene «Premier League winners» er blant de mest brukte på Google sier noe om populariteten til ligaen, som er den mest sette i verden. Målt i utbetaling per vinner er det nok få sesonger som har skaffet større utbetalinger i snitt enn det Premier League 2015/16gjorde. Da Leicester City, under ledelse av Claudio Ranieri, tok seriegullet i sin andre sesong i ligaen, gjorde det faktisk flere spillere verden over til millionærer. Bettingselskaper verden over hadde satt oddsen på Leicester som seriemester til omtrent 1000, og vi vet at det ikke er uvanlig at supportere og andre setter små summer på muligheter som dette for moro skyld. En innsats på 100 kroner på Leicester ga altså en utbetaling på 100.000 kroner. I Premier League 2016/17var det dog tilbake til virkeligheten for de blå revene. Ranieri fikk sparken et stykke ut i sesongen, noe mange regner som en svært skammelig behandling av mannen som nettopp hadde ledet dem til historiens mest overraskende ligagull.

Leicester er dog ikke den eneste store overraskelsen som har kommet på det øverste nivået i England. En lignende prestasjon sto den legendariske treneren Brian Clough for i 1977/78-sesongen, da han vant ligatittelen med Nottingham Forrest etter å ha tatt over ledelsen av klubben i 2. divisjon (tilsvarende dagens Championship) i 1975. I prosessen satte han også en ny rekord i antall kamper på rad uten tap: 42. Denne rekorden sto seg frem til Arsenal passerte Forrest i 2004, kun en måned før Clough selv døde.

Ferguson og Wenger

Det er ikke mulig å omtale alle legendariske managere like mye, men to navn må trekkes spesielt frem: Sir Alex Ferguson og Arsene Wenger. Ingen har satt et så sterkt preg på Premier League som det disse to har gjort, og mellom dem har det vært en merkelig blanding av respekt og rivalisering. Sir Alex Ferguson ble hentet til Manchester United fra skotske Aberdeen i 1986. Han var faktisk den siste manageren som klarte å vinne ligatittelen i Skottland med et annet lag enn Celtic eller Rangers da han tok denne i 1984. Både Tottenham og Wolverhampton ga ham jobbtilbud, men det var altså Manchester United han takket ja til. Det tok tid før han fikk suksess i Manchester, og flere supportere ønsket hans avgang de første årene. Alle rødkledde borgere av Manchester er glade for at de ikke fikk viljen sin i dag. Resten er en kjent historie. Sesongen 1998/99 er uten tvil den mest suksessfulle. Manchester United tok en trippeltriumf med Premier League, FA Cupen og Champions League. Nordmenn spilte en stor rolle i denne triumfen, og Ole Gunnar Solskjærs overtidsmål har gått inn i historien som et av de mest minnerike øyeblikkene i fotballen.

Arsene Wenger var et meget ubeskrevet blad da han signerte for Arsenal i 1996. Han kom da fra den japanske klubben Nagoya Grampus Eight. Mange var skeptiske til dette, blant annet den legendariske kapteinen Tony Adams. Han syntes Wenger så mer ut som en lærer enn en manager og lurte på om han i det hele tatt snakket engelsk eller kunne noe om fotball. Det viste seg umiddelbart at han kunne det. Etter å ha hentet inn en rekke franske spillere tok han The Double i 1997/98-sesongen. Den største triumfen hans kom dog noen år senere. I sesongen 2003/04 gikk Arsenal en hel sesong uten å tape en eneste ligakamp, noe som har gitt dette laget tilnavnet The Invincibles.

Toppscorer Premier League

Like legendariske som managerne har mange av toppscorerne blitt. Også her er det umulig å yte alle legendene rettferdighet, men to navn stikker seg så kraftig ut at de må nevnes: Alan Shearer og Thierry Henry.

Shearer ble Premier Leagues toppscorer tre ganger på rad fra 1994 til 1997. To ganger gjorde han det for Blackburn Rovers og en gang for Newcastle United. Han ble kjent for sin karakteristiske og ganske så fantasiløse måte å feire på. Hver gang han scoret et mål jogget han bare rundt med en hånd opp i været. Som spiller var han definitivt langt mer spektakulær.

Thierry Henry er nok den beste spissen som noen gang har satt knottene sine i en gressmatte i Premier League. Franskmannen ble hentet til Arsenal fra Juventus av Arsene Wenger i 1999 for omtrent 11 millioner pund. I sesongene 2001/02, 2003/04, 2004/05 og 2005/06 gikk han helt til topps på toppscorerstatistikken. Mest overlegen var han i 2003/04 da han endte med 30 mål, syv mål mer enn nevnte Alan Shearer.

Nordmenn i Premier League

Flere nordmenn har klart å sette sitt preg på Premier League i større eller mindre grad, og noen av de største utenlandsproffene gjennom tidene har hatt tilhold i England. Mange husker sikkert at Chelsea-spilleren Tore Andre Flo satte inn Norges første mål mot Brasil i den legendariske 2-1 seieren i Marseilles i 1998. Listen over nordmenn som har gjort det godt i sine klubber er veldig lang, men det er selvsagt vanskelig å komme utenom Henning Berg, Ronny Johnsen og Ole Gunnar Solskjær. Disse har vært med på å ta Premier League titler med Manchester United, i tillegg til at Berg var med på Blackburn-laget som vant Premier League i 1994/95. Solskjær kom på delt tredjeplass med Robbie Fowler på toppscorerlisten i sesongen 1996/97, mens Steffen Iversen, sammen med Chris Armstrong og Niall Quinn, ble Premier Leagues 8. mest målfarlige spiss da han spilte for Tottenham i sesongen 1999/00. John Carew ble en veldig populær mann i Aston Villa fra 2007-2011, og i 2010 ble han Premier Leagues 10. mest målfarlige spiss. Sesongen 2016/17 har Joshua King gjort sakene sine meget godt på topp for Bournemouth.

Men det er ikke bare målfarlige spisser Norge har gitt Premier League. Mange vil nok si at midtstopperen Brede Hangeland er den beste norske spilleren i England på lang tid, og Erik Thorstvedt er nok fremdeles en av de beste keeperne Tottenham har hatt så lenge Premier League har eksistert. Det må dog sies at ikke alle nordmenn gjør det veldig godt i England. Håvard Nordtveit har omsider klart å få en god karriere i Gladbach og West Ham, men i løpet av sine fire år i Arsenal fra 2007 til 2011 fikk han ikke en eneste obligatorisk kamp. Både Drillo og Ole Gunnar Solskjær prøvde å få suksess ved å hente nordmenn til Wimbledon og Cardiff da de var managere for disse klubbene, men det gikk i det store og det hele ubeskrivelig dårlig. For Wimbledons del endte det hele med konkurs etter norsk vanstyre i styrerommet, noe som førte til at fansen i protest måtte starte laget på nytt under navnet AFC Wimbledon. Denne klubben er nå på vei tilbake oppover i systemet, og fansen forbanner fremdeles Røkke og Gjelstens navn. Den kjente råtassen og Wimbledon-legenden Vinnie Jones sa at han ville ha nektet alle nordmenn å ha noe med Wimbledon å gjør til evig tid hvis det var opp til han.

Status Premier League 2017

Mange vil nok hevde at Premier League har falt litt fra i kampen om å være den dominerende ligaen i Europa. Dette er spesielt godt synlig i Champions League, der det ikke ser ut til at noen engelske lag for øyeblikket er i stand til å være med i en seriøs kamp om ligagullet. Arsenal har blitt det mest faste innslaget fra England, men måten de blir slått ut av Champions League i åttendedelsfinalen av enten Barcelona eller Bayern München er i ferd med å bli en parodi og et sikkert vårtegn. Særlig har spanske og tyske lag begynt å bli langt mer utviklede enn engelske lag i Europa, men også Italia (eller rettere sagt: Juventus) og Frankrike ser ut til å produsere bedre Champions League-klubber enn det England gjør for øyeblikket.

Denne situasjonen blir ikke mindre merkelig om man ser på statistikken for landslagene. I EM i 2016 var Liverpool, Tottenham og Manchester United de tre klubbene bak Juventus med flest spillere representert i mesterskapet, mens Crystal Palace var den nest mest representerte klubben i semifinalene. Det er opplagt at Premier League bør ha potensiale til å være Europas beste liga, men de engelske klubbene ser altså ikke ut til å klare å få ut dette potensialet på den europeiske scenen. Kanskje er noe av grunnen til dette at Premier League har flere klubber som kan anses som potensielle gullvinnere? I Italia er det tross alt bare Juventus som per dags dato kan kalles en storklubb. For Tysklands del gjelder det samme for Bayern München, selv om Dortmund også er med der oppe, mens to klubber konkurrerer i Spania. Flere klubber i toppen betyr at de beste spillerne blir fordelt over flere klubber, mens de i de øvrige landene konsentreres i en eller to klubber. En annen faktor mange eksperter har pekt på er de enorme pengesummene som hersker i Premier League. Dette har ifølge mange ført til at den engelske talentutviklingen har stagnert noe, hvilket har sammenheng med at det er lettere for engelske klubber å hente etablerte spillere fremfor å utvikle nye stjerner.

I Norge var det lenge opplest og vedtatt at Premier League er den beste ligaen verden har å by på, og andre utenlandske ligaer var noe som stort sett ble fulgt av spesielt interesserte. Men med tiden kom det TV-kanaler som ga tilbud om kamper fra flere ligaer og veksten i streamingtjenester har gjort dette tilbudet enda større. Fra begynnelsen av 2000-tallet ble særlig konkurransen fra Serie A, Bundesliga og La Liga stor, og det er nå stadig flere nordmenn som er med på å diskutere hvorvidt Premier League egentlig er verdens beste liga. Populariteten til Fantasy Premier Leagueog mengden av Premier League ryktertyder dog på at interessen for engelsk fotball er klart størst selv om mange nok mener at nivået et høyere i Spania. Fotballinteresse handler tross alt først og fremst om hvilke land, klubber og ligaer man kjenner og brenner for, og der er ingen andre i nærheten av å kunne måle seg med Premier League.